FANDOM


En blomst er et forplantningsorgan som finnes hos de fleste blomsterplanter. Blomststrukturen inneholder plantens kjønnsorganer, og dens funksjon er å produsere frø gjennom kjønnet formering.

Hos mange mindre planter er blomsten den absolutt mest iøynefallende delen. Derfor kalles ofte slike planter i sin helhet simpelthen «blomster».

Hos visse planter gir blomstene i løpet av sesongen opphav til fruktene.

Solsikke er en plante som kan bli over fire meter høy. Stengelen er kraftig og ruhåret, og med en opprett vekst. Blomstene er store, og kan bestå av inntil 40 cm brede blomsterkurver med gule, brune eller rødaktige blad. Solsikke er relativt lettdyrket, men krever at visse vekstvilkår er oppfylt for å utvikles maksimalt. Den trives best med full sol og varm temperatur (helst over 20 celsius). Solsikken er en grådig plante som krever mye vann og næring.Solsikkeblomster [rediger] Solsikker er populære som hagevekster. I tillegg til å være dekorative, er de lette å dyrke og hardføre mot sykdommer og skadedyrangrep. Det foregår en omfattende utvikling av nye sorter, hvilket gir hageentusiaster flere solsikkevarianter å velge i mellom.

Solsikker er også etterspurte som snittblomster og selges som avskåret i de fleste blomsterbutikker.

Solsikkefrø [rediger]

Fruktene, som kalles solsikkefrø, brukes ofte som fuglemat, for eksempel på fuglebrett. De kan også brukes i bakverk og salater, og som snacks.

Solsikkeolje [rediger]

Solsikken dyrkes også for oljeproduksjon. Fra fruktene kan man presse solsikkeolje, en blekgul, tyntflytende, mild og feit olje som tørker inn hvis den befinner seg i kontakt med luft. Den har behagelig smak og er løselig i eter og alkohol. Kjemisk sett består den av olein, palmitin, stearin og linolein. Oljen brukes som matolje (kaldpresset) og til lakk og såpe (varmpresset).

Det som gjenstår når oljen er presset ut av fruktene, brukes som dyrefôr

Årskvister er rødgrønne og grovt krushårete, eldre kvister er snaue og brungrå. Aksene har tydelige blader på aksskaftet, i blomsterstanden er det tett med hår langs midtaksen. Det er brunrøde dekkskjell med hvite krushår, dette får akset tidlig til å se hvitt og loddent ut. Hunnraklene har ullhårete skaft og er 2,5 - 5 cm lange, med 3-5 blad, med lysebrune rakleskjell som er hårete og butte. Arrene er utbøyde fliker, og griffelen er kort. Kromosomtall (2n) = 38.

Bleikvier vokser i nesten hele landet bortsett fra kysten Halden-Bergen, og den er også sparsom et stykke innover landet på Østlandet.

Underarter [rediger]

Bleikvier tilhører underslekten vetris innenfor vierslekten (Salix), som igjen tilhører pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). Det regnes nå med at den har tre underarter i Norge.

Vanlig bleikvier (Salix hastata var. hastata), som beskrevet ovenfor. Utbredt opp til 1.5000 m.o.h i Jotunheimen. Vokser i skog- og fjellbeltet, men i Nord-Norge også nede i lavlandet. På Østlandet går den fra Elverum og nordover, tilsvarende fra Bø i Telemark og Suldal i Rogaland. Kalkbleikvier (Salix hastata var. vegeta), vokser i Norge mest på sanddyner og i skjellsand. Går langs ytterkysten fra Dønna9 i Nordland til Steigen, Hadsel og Bjarkøy på grensen mot Troms. Ellers vosker den i Sentral-Europa nord til Danmark, Härjedalen og Jämtland. Lappbleikvier (Salix hastata var. subintegrifolia), trives i skog og kratt langs elver og bekkefar, og i sjøkantene. Arten tåler skygge. Den er en nordlig og østlig (eurasisk) art som hos oss går nordover fra Målselv i Troms til Finland og Russland. Den vokser også i det nordvestlige Nord-Amerika.

Finland grenser i vest til Bottenvika/Ålands hav og i sør til Finskebukta. Landet grenser i nord til Sverige, Russland og Norge. I sør over finskebukta ligger grenselandet Estland. Finland har en 1 250 kilometer lang kyst mot Østersjøen som strekker seg fra Finskebukta i sør til Botnvika i nord.

Finland blir kalt «de tusen sjøers land», noe som stemmer godt, siden det er mer enn 60 000 innsjøer og vann i landet. Det meste av Finland ligger under 200 m.o.h. og det høyeste fjellet er Halti på 1 324 m.o.h.

Klima [rediger]

Med alle sine innsjøer har Finland nesten et maritimt klima, men de store luftmassene fra nabolandet Russland i øst er aldri langt borte. Både de høye breddegradene og Atlanterhavet gjør at det aldri blir særlig varmt om sommeren, og temperaturen går sjelden over 26°C. Temperaturforskjellene mellom nord og sør er foroldsvis små, og varmerekorden i Lappland er like høy som i Helsingfors. Det går gjerne to-tre dager mellom hver regnbyge i snitt, og i sommermånadene er ikke tordenvær uvanlig, men det er også mye sol. Om høsten tar nedbøren seg litt opp, men høsten varer ikke spesielt lenge, og regnet går raskt over til snø, spesielt i nord.

Fra januar av klarer den kalde Sibirluften å holde Atlanterhavsluften borte, og Bottenvika og sjøene i Finland fryser til. Selv de sørvestlige kystområdene av Finland, som midtvinters ligger nærmest åpent hav, har omtrent de samme temperaturforholdene som Moskva om vinteren. Det snør ofte gjennom vintermånedene, men snøen er som regel lett, mens temperaturene sjelden kommer over frysepunktet. Kaldest er det i nord, og det snør lettare her. Snødekket er likevel dypere på grunn av mindre tining og lengre snøsesong. Lappland er det kaldeste området, selv om de fleste steder i Finland har vært under -30°C.

Våren er den tørreste tiden på året, med en god del sol. Snøen smelter fra nord til sør i løpet av april og mai, og temperaturen begynner å bli såpass høy at man ikke trenger tykke klær for å nyte sola utendørs. Finland har større sjanse for tåke enn nabolandene, særlig langs kysten, og i enkelte byer er det tåke opp til åtte dager i måneden. Om våren er det derimot færre tåkedager. Helsingfors har en årlig nedbørsnormal på 855 mm.

Demografi [rediger]

Finland har to offisielle språk: Finsk, som 91,50 % av innbyggerne har som morsmål; og svensk, 5,5 %. I tillegg har rundt 1700 (0,03 %) samisk som morsmål, mens omkring 3 % av befolkningen har andre språk som morsmål. Herunder er russisk det hyppigste, og denne gruppen utgjør rundt 0,8 % av befolkningen. I landskapet Åland (16 kommuner, 27 000 innbyggere) er svensk det eneste offisielle språket.

Finnene [rediger]

Det finske språket tilhører den finsk-ugriske språkfamiliens østersjøfinske gren, og er dermed i nær slekt med estisk og en del minoritetsspråk i russisk Karelen. En fjernere slektning er samisk, som ikke tilhører de østersjøfinske språkene. Også en rekke språk i Russland tilhører denne språkfamilien. De ugriske språkene, først og fremst ungarsk, er meget fjerne slektninger. Finsk språk er også utbredt i Sverige, hvor det både finnes en innfødt finskspråklig minoritet i Tornedalen i nord, og innvandrere som har kommet i det 20. århundre. Også i Norge finnes det finskspråklige lokalsamfunn. Det finske språket spilte lenge en underordnet rolle innen utdanning og kultur, og litteratur på finsk språk var stort sett religiøse skrifter og bibeloversettelser. Fra 1860-årene av sprang det imidlertid fram en språklig bevissthet som skulle komme til å gjøre finsk til det dominerende kulturspråket Språk (på riksmål også sprog) er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare kommunikasjonssymboler og elementer som brukes for å manipulere dem. Språk kan også referere til bruken av slike systemer som et generelt fenomen. Eksempler på språk er naturlig språk (menneskelige enkeltspråk, f. eks. norsk), kunstige språk (f. eks. esperanto) og programmeringsspråk (f. eks. Java).

Innhold [skjul] 1 Menneskespråk 2 Kunstige språk 2.1 Konstruerte språk 3 Formelle språk 3.1 Programmeringsspråk 4 Kommunikasjon mellom dyr 5 Se også 6 Litteratur 7 Eksterne lenker


Menneskespråk [rediger]

Utdypende artikkel: Naturlig språk

Menneskespråk omtales vanligvis som naturlige språk, og vitenskapen om menneskespråk kalles lingvistikk. Den vanligste progresjonen for menneskespråk er at de først snakkes, deretter skrives, og at grammatikken så blir studert.

Naturlige språk lever, dør ut, endrer seg og flytter seg fra sted til sted. Et språk som ikke lenger endrer seg regnes som et utdødd språk. Språk som er levende, som altså er i stadig endring, kalles moderne språk.

Språk som opprinnelig stammer fra det samme språket, tilhører samme språkfamilie. De største språkfamiliene er indoeuropeiske språk, sinotibetanske språk og niger-kongo-språk.

Å sette et prinsipielt skille mellom to språk er ofte umulig. For eksempel er noen dialekter av tysk veldig like noen dialekter av nederlandsk. Overgangen fra ett språk til et annet i samme språkfamilie er ofte gradvis. Det finnes flere tusen språk i verden i dag, men det nøyaktige antallet er omstridt.

Kunstige språk [rediger]

Utdypende artikkel: Kunstig språk

Konstruerte språk [rediger]

Flere personer eller grupper har konstruert sine egne kunstige språk, av praktiske, eksperimentelle, personlige eller ideologiske grunner. Internasjonale hjelpespråk blir som regel laget med tanke på at de skal være lettere å lære enn naturlige språk, for eksempel esperanto. Andre blir konstruert for å skulle være mer logiske enn naturlige språk; et eksempel på dette er lojban.

Diverse forfattere, som for eksempel J.R.R. Tolkien, har skapt forskjellige fantasispråk. Et av Tolkiens språk heter quenya. Det har sitt eget alfabet, finsk ble brukt som modell for fonologi og syntaks. James Doohan fra serien Star Trek fant opp klingonsk, som seinere har blitt utvikla videre av andre.

Formelle språk [rediger]

Utdypende artikkel: Formelt språk

Matematikk og informatikk benytter formelle språk. De er konstruerte språk, som for eksempel programmeringsspråk eller beskrivelsesspråk. Som regel er de sammensatt av tegnkjeder, definert av en formell grammatikk og med mer eller mindre utførlig semantikk.

Programmeringsspråk [rediger]

Utdypende artikkel: Programmeringsspråk

Et programmeringsspråk er et spesialtilfelle av formelle språk som kan brukes til å kontrollere oppførselen til en maskin, vanligvis en datamaskin, og få den til å utføre spesifikke oppgaver. Programmeringsspråk defineres med syntaktiske og semantiske regler, for å definere henholdsvis strukturen og betydninga til språket.

Kommunikasjon mellom dyr [rediger]

Utdypende artikkel: Dyrekommunikasjon

Begrepet «dyrespråk» blir ofte brukt for måten dyr kommuniserer på. De aller fleste lingvister regner ikke disse kommunikasjonsmetodene som «språk», men betegner dem som «dyrekommunikasjon», fordi kommunikasjonen mellom dyr er grunnleggende forskjellig fra menneskelig språk. Noen forskere har imidlertid forsøkt å motbevise dette gjennom eksperimenter med å lære sjimpanser å snakke. Karl von Frisch mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1973 for sitt bevis på at bier har språk og dialekter.

Ad blocker interference detected!


Wikia is a free-to-use site that makes money from advertising. We have a modified experience for viewers using ad blockers

Wikia is not accessible if you’ve made further modifications. Remove the custom ad blocker rule(s) and the page will load as expected.